Framtidens arbeidsmarked er midlertidig: «Alt er interim»

Henning Vold er partner i Norvestor og erfarer at den akselererende endringstakten gjør at dagens arbeidsmarked i praksis er midlertidig. I sitt foredrag på Interimleders 20-års jubileumsseminar delte han sine tanker rundt hvor denne endringen stammer fra, samt sine erfaringer fra arbeidet med å utvikle gründerledede selskaper – og hvorfor interimledelse har særskilt relevans i disse hurtig skiftende tider.

– Jeg vil starte med å spekulere litt rundt hva som driver endring i samfunnet vårt i dag – for jeg tror at det er endringstakten som utgjør den største forskjellen og som fører til at framtidens arbeidsmarked er midlertidig. Dernest hvordan interimledere, spesielt seniorledere, kan være relevante i dagens – og fremtidens – arbeidsmarked, åpner Vold. 

Millenniumsgenerasjonen fører til kraftig endring i arbeidsmarkedet 

– Vi er vant til å betegne de store endringene som teknologidrevet – «fra morse til internett», og det er selvsagt et udiskutabelt premiss. Men akkurat nå er en av de kraftigste endringene i arbeidsmarkedet millenials – altså millenniumsgenerasjonen som er født mellom tidlig 80-tallet og midten av 90-tallet, påpeker Vold. 

Millenials i den vestlige del av verden er vesentlig færre enn de store etterkrigskullene dagens seniorer er en del av, kampen om talentene er knallhard allerede, og Volds spådom er at den vil bli enda mer intens framover. 

Han peker også på det faktum at millenials aldri har opplevd et liv uten smarttelefon og hvordan det påvirker deres preferanser, holdninger og forventninger. Som kunder, men også i et arbeidsforhold.  

– De er kravstore, de er pålogget og de forventer svar umiddelbart. De vil bli hørt, sett og verdsatt, og de har en enestående plattform som gir dem det; nemlig sosiale medier. Et medium som i drøye ti år har gjort dem vant til umiddelbar bekreftelse, via «like»-knappen. Derfor er det viktig å forstå – også med tanke på å bygge bedrifter – hvordan få folk til å føle seg hørt, sett og verdsatt i en verden som endrer seg mye raskere enn vi har vært vant til, forklarer Vold. 

Vold hyller også hvordan millenials til gjengjeld er langt mer fleksible i sin innstilling til en arbeidsrolle, og ikke er like preget av tidligere generasjoners rigide holdning til arbeidsbeskrivelsen. Han mener det gjør dem langt mer mottagelige til den akselererende endringsveksten. 

Entreprenørskapet øker 

– Hva skal vi leve av etter oljen? Studier, som jeg selv har vært med på å presentere, viser at det ikke er industrilokomotivene som driver sysselsettingsveksten. Det er entreprenører som starter nye bedrifter, og som potensielt kan skape ny eksportindustri, som kan opprettholde velferdsstaten, sier Vold. 

Dette har begynt å synke inn i viktige miljøer, og nå kan du til og med gå på skole for å studere entreprenørskap. 

– Tidligere var det svært lav interesse for å studere entreprenørskap og de aller fleste var motivert for å få seg en fast trygg jobb i et ansettelsesforhold. Nå er det en enorm entreprenørånd blant ungdom, og det startes bedrifter over en lav sko, som driver innovasjon, sier Vold. 

– Dette er interimledelse i praksis  

Gründermentaliteten er «én kunde av gangen», jobbe knallhardt og være opptatt av å være kundenær. Så vokser bedriften, og de må inn med mellomledere og profesjonaliseres, og kundefokuset vannes ut. 

– Et gründerteam har ofte en drøm om å ekspandere til et annet land, eller andre vekstambisjoner. Da er det vår oppgave i Norvestor å se på hvordan man kan utvikle skalaøkonomi, eller bredde mot de kundene man allerede har, og jobbe målbevisst og strukturert med det. 

Og det er her han tror at interimledere har en meget relevant rolle. 

– Dette er interimledelse i praksis, og vi har selv benyttet interimledere i flere slike situasjoner, sier Vold. 

Ifølge Vold kommer mye av den positive effekten fra interimledelse fra å utvikle mennesker og trene dem; sette sammen trygge team slik at man beholder gründermentaliteten, samtidig som man profesjonaliserer og tar ut skalafordeler. 

– Blir vi mennesker utrygge og må bevege oss langt unna komfortsonen, går vi i lås, og vi vil ikke endre oss. Det skjer også i småskala-selskaper: «Hva skjer med jobben min? Hvilke oppgaver skal jeg ha?» Så begynner man å slåss mot endringer, sier han. 

Interimlederne for fremtiden må derfor være relevante for de utfordringene bedrifter har rundt kundeorientering, utvikle kultur og gjøre mennesker trygge, ellers får de ikke til denne endringen. 

Trygghet er key i High-performing teams 

Vold påpeker hvordan miksen mellom unge mennesker i midten av tjueårene og senioriteten og erfaringen til en interimleder skaper en særskilt fin effekt. 

– Det er en gunstig miks både i alder og erfaring, og dette skaper high-performing teams. Interimlederens beste egenskap er at hun skaper trygghet i disse prosessene, og sier: «Ja, du skal ut av komfortsona, og du blir nok litt redd, men ikke så langt at du blir for redd». Og «jeg har vært med på slike prosesser mange ganger, så du kan støtte deg på meg», forklarer Vold og legger til: 

– Det er en kjemperessurs, også i en digitaløkonomi og endringstakt som er mye raskere enn den vi er vant til, takket være interimlederens trygghet. 

– Alt er interim 

– The future is bright for interimledelse fordi alt er interim, fastslår Vold, og fortsetter; 

– Endringshastigheten bare øker og øker, og det gjør at det å bygge rutiner og systemer eller selskaper for evigheten – eller mer enn ti år, ikke lenger er levedyktig. Er du heldig så vil du kunne lage et produkt eller en tjeneste som kanskje er attraktivt i markedet i 3-5 år. Så det er en kontinuerlig utviklingsprosess, og det gjør at de gamle organisasjonsstrukturene er under press.  

Dette fordi det blir flere prosjekter, som har en start og ende-dato, som er midlertidige. 

– Denne utviklingen er noe vi har sett mer og mer av de siste årene, og vi tror at det kommer til å gå enda raskere framover. 

Derfor må vi frykte de store organisasjonskartene og kompliserte strukturer, og heller bygge sterke, kundeorienterte team. Deretter må vi måle og evaluere kontinuerlig; hva gjorde vi feil og hvordan kan vi forbedre oss? 

– Slike kulturer er sterke, og mennesker ønsker å være en del av dem fordi de får utvikle seg og er på vei et sted, avslutter Vold.